XTERRA Open Water Horten - Moss 2015

Stilte til start igjen på på Horten Moss. I år var det ca 65 deltakere til start. Var bekymret før start på grunn av noe mer vind var meldt på forhånd. noe som vanligvis betyr mer bølger. Cut-off tiden ved Jeløy var også begrenset til 2:15 etter start. Treningsgrunnlaget kunne vært bedre, men 24 ttreningsøkter sålangt i år var betydelig bedre enn 8 treningsøkter i 2014. Jeg hadde også investert i ny våtdrakt da den forrige begynte å få mange rifter.

Startskuddet gikk 7:30. Jeg bestemte meg for å åpne litt hardt for å prøve å ikke bli liggende alene. Passerte relativt raskt et par personer som svømte bryst. Før jeg nærmet meg land på andre siden prøvde jeg etter beste evne å navigere etter andre svømmere samt kajakker og følge båter. Når jeg så odden på Jeløya siktet jeg meg inn på denne, men sørget å ligge litt syd for odden for å ungå å komme feil inn mot land slik jeg gjorde sist år. Sjekket klokken etter ca 1:15 og så at jeg hadde holdt god fart. Etterhvert ble jeg bekymret fordi odden aldri nærmet seg. Så da at Bastøfergen passerte nærmere enn jeg trodde den skulle. Så også at rødekors båt og tidvis en redningsskjøyte lå syd for meg. Etterhvert som cut-off tiden var pasert begynte jeg å skjønne at jeg hadde ligget for langt syd og at det var Reiertangen nærmere Moss jeg hele tiden svømte mot. Jeg hadde bommet på mat og drikkestasjonen og måtte bare fortsette uten tilførsel av næring. Da jeg nærmet meg Reiertangen så jeg en som svømte et stykke foran meg og skjønte at jeg var i ferd med å komme inn på riktig kurs igjen. Det var småbølger hele vegen og jeg var litt småuggen det meste av tiden, men ble heldigvis ikke ordentlig kvalm. Inn fjorden til Moss stilnet heldigvis sjøen og jeg kunne øke farten noe inn til mål. Veldig bra å komme i mål til jubel fra de fleste deltakerne og samt publikum ved mål. Jeg kom i mål på ca 4:10 som er en forbedring fra 2014 på nesten 45 min. Sisemann i mål kom inn 10-15 minutter senere. Fikk vite atnoen ikke hadde klart cut-off tiden også.

Kursen min er tegnet inn.  Totalt viste GPS klokka over 10.5 km

Så i ettertid at mange andre også hadde slitt med navigeringen i år.

Takk for flott arrangement til Tom Remman & Co.

Blå finisher trøye!

XREID 2015

Optimister før start

Oppladning før start

På årets XREID ble kollega Trond med som ultraløp debutant. Trond gjør ikke som de fleste andre og debuterer på ultraløp med en kortere distanse. Eneste erfaring fra lange løp tidligere er maraton på Telemarks Tøffaste på ca 5 timer.  Som Trond sier om XREID på 128 km: Null Stress!! Trond var også sikker på og nå toppen og plasserte bilnøklene i drop baggen som vi får på Gaustatoppen. Jeg er mer realistisk og plasserte mine bilnøkler i løpesekken.

Før start ble jeg stoppet av Anita Øy fra Kondis som førte til at jeg kom med i innslag i Kondis:

http://www.kondis.no/den-tredje-utgaven-av-xreid-hardangervidda-er-i-gang.5775683-127676.html

Vi tok bussen fra Gaustablikk fredag morgen. Etter god tid på start med forbredelser gikk startskuddet kl 12 ved Ustaoset. Starten gikk rett inn i en sti. Trond og jeg ventet ca 2 minutter før vi passerte startseilet som de siste. Vi la ut på første etappe mot Rauhelleren som er på ca 33 km (opprinnelig 35 km men første del på ca 2 km på grusveg ble droppet av arrangøren)

Begynnelsen av løpet var på ca 300 høydemetere på sti før terrenget flatet ut. Kneet som jeg var bekymret for (diagnose jumpers knee av fysioterrapaut etter ultraløpet ved Zugspitz for 2 uker siden) sa ifra i den første nedoverbakken. Kneet ble heldigvis ikke værre under resten av løpet. Etter noen km hadde Trond fortsatt mye energi og startet snøballkrig over et av de første feltene med snø.

Pakking ved Ustaoset

Rett før start

Etter å ha ligget sist de første km tok vi igjen 2 lag før vi traff på et team fra Sandeford. Disse to gikk vi litt sammen med før de dro ifra. Vi traff de igjen etter en stund da jeg fulgte feil sti til en hytte før jeg oppdaget at vi var utenfor GPS sporet. Teamet fra Sandeford hadde også feilløp og vi løp noen km sammen.

Løypa inn mot Rauhelleren var betraktlig mer teknisk og kuppert i forhold til XREID i 2014 da starten var på Dyranut. Før start var jeg bekymret for at cutoff tiden ville bli tøff og hadde regnet ut at vi burde være på Rauhelleren senest etter 7.5 timer. Vi kom til Rauhelleren etter 7 timer. Her fikk vi god serving av de som driver Rauhelleren før vi dro videre etter 13 minutters kort pause.

Etappen fra Rauhelleren til Mårbu er på 21 km. Etter at vi hadde fulgt samme trase 1.5 km tilbake til stikrysset tok vi av mot Mårbu. Etter noen km så vi at vi var på veg på feil sti i forhold til GPS sporet og krysset over til riktig sti. Denne stien viste det seg å være kronglete og de færreste på løpet fulgte denne stien. Like før stien slo seg sammen med hovedstien traff igjen team Sandefjord.

Akevitt pause

Vi traff så et par karer som teltet ved stien og som var på fisketur og som spanderte Akevitt.

På veg mot Mårbu gikk solen ned i strålende vær. Etter solnedgang dukket månen opp og vi var istand til å komme frem til Mårbu uten å ta frem hodelyktene. Ned mot Mårbu begynte Trond å slite litt med farten og ble liggende tidvis litt bak, men klarte og hente seg inn hver gang. Her kom det også komentarer på stikvalitet som ikke egner seg på trykk. På Mårbu hadde vi en kort stopp med nydelig gryterett og drikke servert av de som driver Mårbu hytta. Vi dro ut fra Mårbu etter nok en 13 minutters pause. Klokka var ca halv ett som var den tiden jeg hadde bergnet var seneste tiden ut fra Mårbu for å rekke cutoff ved Vemork.

Neste etappe var 21 km til Kalhovd. De neste timene gikk vi med hodelykt. Etterhvert kom også en lett tåke sigende. Noen km fra Mårbu hadde vi en litt vrien elvekryssing i mørket.

Kryssing av elv med team Sandefjord

På veg mot Mårbu

Etter at vi hadde kommet på høydedraget mot Kalhovd begynte det å lysne og tåka lettet i høyden. Her opplevde vi flott stemning med soloppgang.

Få km igjen til Kalhovd

Da vi var noen km fra Kalhovd kom Gaustatoppen til syne. I nedstigningen mot Kalhovd slet Trond med å holde følge. Vi kom inn til Kalhovd litt over 6. Jeg tok på tørre sokker og nye joggesko. Etter at jeg fikk i meg god varm mat fra Kalhovd og fyllt opp med Cola tok jeg frem staver fra drop baggen og begynte på neste etappe som var 11 km på grusvei. Trond hadde vonde ben og ga seg på Kalhovd. Som legen på stedet sa: Hvis du hadde bestemt deg for å fortsette så hadde jeg ikke latt deg få lov. Som ultraløp debutant imponerte Trond stort. Det var lite klaging undervegs, men jeg fikk høre at to 13 min pauser på 18 timer var i minste laget. Trond logget ca 75 km i tøft terreng før han ga seg.

Tronds føtter ved Kalhovd

Jeg gikk ut litt før halv syv og lå ca 30 min etter skjema. På de siste km på grusveg gikk jeg igjen sammen med team Sandeford. Etter 11 km med grusveg gikk vi inn på stien som fører til Heiberg hytta. Nå var klokka kvart på 9 og jeg lå 45 minutter etter skjema. Her tok vi også igjen to konkurrenter til slik at vi var 5 samlet. Like etterpå klarte jeg ikke å følge de 4 andre på den kronglete stien. Etter nærmere 4 km så jeg at jeg hadde altfor lav fart til å nå cutoff på Vemork etter 28 timer.

Jeg ringte sekretariatet i XREID om at jeg brøt og gikk samme sti tilbake for å bli plukket opp av siste bil av arrangøren som dro fra Kalhovd. Da jeg brøt var det ingen andre deltakere igjen i løypa. Jeg gjennomførte nesten 90 km før jeg ga meg etter 22 timer.

På Gaustblikk traff jeg igjen Trond med XREID caps som han hadde grini seg til fra arrangøren Her var også  kollega Stian som var kommet for å gå sammen med oss fra Vemork hvis vi kom så langt.

Takk til Trond for flott tur. Jeg hadde ikke klart å komme så langt jeg gjorde uten hyggelig selskap selv om ingen av oss var veldig snakkesalige på slutten av løpet.

Takk til XREID for flott arrangement. Denne gangen gikk det litt for tregt for å nå cutoff.

Hit kom vi aldri

Zugspitze Supertrail 2015

18 juni dro jeg sammen med Romerike Ultraløperklubb til Bayern for løping i området rundt Zugspitze. Vi fløy til Munchen og kjørte leiebil til Grainau som ligger nedenfor Zugspitze.

På løpsdagen 19 juni var det regn fra morgen av. Vi kjørte buss fra Grainau til Leutasch-Weidach i Østerike. Før start måtte alle igjennom sluser som tok stikkprøve på at vi hadde med alt som sto i pakkelisten. Jeg ble kun sjekket på mobil. De som stilte seg opp i kø tidlig kunne risikere å vise hele innholdet av sekken. Hvis du ikke hadde med deg alt risikerte du å bli disket noe som en fra klubben erfarte undervegs i løpet. På 60 km stilte Ragnild, Eirik og jeg fra klubben.

Værmeldingen viste fra ca 0 grader på det høyeste til ca 9 grader ved start og mål. Jeg stilte i tynn ultrøye og vanlig lang tights i tillegg til lett goretex jakke med hette og buff i halsen. På bena hadde jeg Inov8 212 som er favorittskoen min i terreng løp. Dagen før hadde jeg også kjøpt lette sammenleggbare vandrestaver.

Rett før start i Leutasch-Weidach

 Ved start forsvant Ragnild og Eirik og jeg ble liggende blant de 20 siste i et felt på vel 400 deltakere.

Etter noen få km med lett terreng ble det gradvis brattere til det ble mye stigning etter ca 5 km. De første km med stigning var mye på bratt grusveg/sti før vi kom over på sti som ble gradvis mer gjørmete før gjørmen ble blandet med våt snø mot passet på 2048 m.

På veg mot Scharnitzjoch

Scharnitzjoch (2048m) i bakrunnen

Nedover fra passet slet mange med glatt og gjørmete sti. Jeg klarte å holde meg på bena pga av gode terrengsko og aktiv bruk av staver. Etter et område med åpen beitemark kom vi inn på bratt sog våt sti.

I dalen etter første fjellpass

Etter at jeg kom ned i dalen og fikk tatt til meg litt brød med gulost og bananer på en matstasjon med mye kø kom et litt kjedeligere og flatt parti hvor vi undervegs krysset grensen mellom Østerike og Tyskland. Her pakket veg vek stavene for å spare armer frem til neste fjellpass. Det var et kort stykke også med sol.

Så kom et litt småkupert terreng før stien gikk nedover mot det lavest punktet før den lengste stigningen. Her fikk jeg vite fra en annen løper at sløyfen på 6 km opp til høyeste punktet i den andre fjellovergangen var stengt på grunn av snø.

Den siste klatringen begynte med lett stigning og fin sti/veg før stien ble bare brattere og brattere opp til siste matstasjon.

Hit kom jeg vel en time før cut-off tiden. Herfra og ned til Grainau var det en tidvis bratt og glatt sti som var gjørmete. Siste 3 km var lett sti/ gangveg som jeg jogget frem til mål som var inne i en øl telt med stor stemning hvor jeg traff flere fra klubben som var kommet i mål før meg.

Selv med dårlig vær og tidvis dårlig sikt var det en fin tur hvor jeg fikk erfaring i dårlig vær. Undervegs løp jeg med de samme klærne og bruke ikke lue eller hansker. Selv om jeg ble litt kald på høyeste delen av løypene fikk jeg nok varme i kroppen med en gang jeg kom litt lavere ned. Stavene var uunværlige og vil bli med i alle fjelløp fremover.

Ved start hadde jeg med 0.5 liter sportsdrikk, 0.5 l vann og en 0.5 liter cola i reserve hvis jeg gikk tom samt en del sportsbarer og gel.

I mål (bilde Sølvi Hjelmeland Stensli)

Av medbrakt spiste jeg bare 3 sportsbarer. Resten av drikke og mat fikk jeg på matstasjonene som etterhvert serverte suppe, potetstappe og varmt drikke i tillegg til bananer sportsfrikk nøtter og sjokolade.

Jeg kom i mål på tiden 11.08.56 og hadde ca 10% av fullførende bak meg. Ingen skader eller gnagsår etter løpet. Ser derfor dette som fin erfaring før XREID 3 juli.

Ecotrail Oslo 2015

Like ved Maridalsvannet (bilde Bjørn Hytjanstorp)

Kom frem til starten på Vaterland en time før start hvor jeg traff på mange løpevenner. Arrangøren hadde laget flott stemning i parken.

Jeg startet rolig og hadde bare 6-7 stykker bak meg.

Åpnet i 7.5 min/km tempo som var litt raskere en beregnet. Dette tempoet holdt jeg frem til første drikkestasjon etter ca 15 km. Disse 15 km var for det meste på gangstier og grusveg. På disse 15 km løp jeg en del sammen med Olav Engen og Petter Varborg. Disse to holdt jeg omtrent samme tempo til det var igjen ca 25 km.

Etter drikke stasjon på ved 15 km var det en del stigning til Fagervann hvor jeg tok igjen Olav Engen. Fra Fagervann forsvant letbente o-løperen Olav og jeg tok han igjen først ved matstasjonen Holmenkollen.

På veg opp mot Fagervann tok jeg også igjen en livlig fransk gjeng som hadde med handikappet barn på trillestol/bærestol.

Etter at jeg hadde løpt langs sognsvann og begynt på stiene opp mot Holmenkollen tok jeg igjen Leif som hadde bra tempo tross at han var på 4 runden.

På Holmenkollen etter ca 35 km var det kjempestemning med mange folk. Her fikk jeg servert en kjærkommen Hamburger.

Så var det en del veksling mellom veg og sti mot Tryvann. Fra Tryvann var det mye grusvei ned mot Sørkedalen. Her begynte bena å merke distansen og jeg måtte senke farten og gå mer. Det var en seig bakke opp fra Sørkedalen, men med fantastisk vær gikk dette greit. Likefør vi gikk over til stiløping tok Olav meg igjen og jeg hang på han på teknisk sti med mye myrløping. På veg nedover mot Bokstad hadde leggene mine fått nok med å prøve å holde følge.

Derfra og frem til Lysaker ble det mest gåing. Ved enden av Bokstadvannet ble jeg tatt igjen av Runar som hadde feilløpt undervegs. Han slo følge en kort stund før han løp videre. Fra Lysaker inn mot Aker brygge ble det vekselsvis løping og jogging. Ved Aker brygge kviknet jeg til å klarte å løpe inn til flott mottakelse av arrangør med Tomas i spissen. Undervegs fikk jeg mange spørsmål om hva slags løp jeg var med på. I mål ble fikk jeg to flotte T-skjorter, medalje og varm suppe. Slutt tid ble 12:14:38 som er min raskeste 80 km til nå.

Takk til Tomas for flott arrangement! Takk til alle andre også som har bidratt inklutert Olav som jeg har forstått har hjulpet til under planleggingen.

Blå finisher t-shirt som falt i smak hos min fru.

Vestfold Ultra Challenge

Nok en gang sto jeg på startstreken på VUC. Innbydelsen til dette løpet for 3 år siden trigget min interesse for ultraløping. Alle 4 gangene har jeg meldt meg på 50 miles. De to første gangene brøt jeg etter 55 km.

Jeg startet rolig og ble liggende sist og pratet med en hyggelig gjeng fra Porsgrunn før de dro fra etter 4 km. Etter 6 km ble jeg som vanlig liggende sist i feltet.

Frem til vending for 50 km var det tørre å fine stier. Før det hadde jeg fått bra service på begge matstasjoner.

Etter 30 km kom jeg inn på skiløype med litt snø. Mye snø var det først på det høyeste ved Montebello hvor det var det var tidvis dyp snø hvor andre foran hadde tråkket spor. Da jeg kom ned på grusveien var det en del km med skiløype og snø. 10 minutter får vending traff jeg på Leif Abrehansen som var nest sist og nesten 30 min før meg. Vendet ved 40 km på underkant av 6:30. Fikk løpt en del langs grusvei tilbake før stigningene startet.

VUC kjører selvbetjening slik at alle deltakere på 50 miles måtte ta selfie på vending

Ved matstasjon etter ca 5 km fikk jeg vite at Leif var ca 40 minutter foran. Her fyllte jeg opp løpesekken med sportsdrikk, cola og vann og forskynte meg med med tomatsuppe og brødskive. Jeg hadde nok mat å drikke inn til mål og sa at arrøren kunne pakke sammen siste drikkestasjon.

En litt vond hoft hindret litt på slutten og jeg kom inn i halvmørket på 14:19:15. I mål satt blant annet Thomas, Leif og Helge som hygget seg rundt panna med øl.

Takk for bra arrangement som bare blir bedre og bedre!

Oslo Eco Trail løype fra start til Lysaker

Så melding fra Leif fredag kveld med invitasjon til å løpe igjennom Eco Trail løypa. Dro tidlig lørdag morgen og startet fra Oslo S for å treffe Leif ved et annleggsområde litt oppover ved Akerselva. Løp forbi og traff Dag Kilen lenger oppover langs Akerselva. Vi løp i mot og traff Leif. 

Leif og jeg langs Fagervann (foto Dag Kilen)

Sammen løp vi på stort sett tørre stier og grusvei til vi nærmet oss Fagervann hvor det var en del snø. På stien rundt Fagervann var det delvis snø og bart. Fra Fagervann mot Skjærssjøen var det tidvis en del snø. Fra Skjærssjøen til Sognsvann var det stort sett bart med noe hardpakket snø i skiløypa. Dag Kilen brøt av her for å løpe hjem. Ved Fra Sognsvann var det teknisk sti som var stort sett bar til vi nærmet oss Holmenkollen. Her var det noe snø mot slutten. Etter Holmenkollen var det en del snø i stier og skiløyper til vi begynte å løpe nedover til Sørkedalen. Fra Sørkedalen gikk vi oppover en grsvei som etterhvert ble mer og mer snødekt. Etter at vi kom opp i 350 m høyde var det enkelte partier med sti som tidvis hadde mye snø. Da vi nærmet oss Bogstadsvannet lot jeg Leif løpe da jeg ønsket å ta det rolig de siste 10 kilometerene. Fra Bogstadvannet var det bar grusvei som gikk over i godt preparert sti ned mot Lysaker. Jeg holdt meg på østre siden av dalen før jeg krysset elven langt nede og passerte Granfoss. Vet ikke helt nøyaktig hvor løpa er tenkt å gå her. Ved Lysaker tok jeg toget tilbake til Asker.

Kort beskrivelse av traseen:

Fra start og 5-6 km langs akerselva er det mest asfaltert gangveg med partier av hard grus.

Fra nydalen og opp til Maridalsvannet er det stort sett fin sti på Grus.

På østsiden av Maridalsvannet er det 3-4 km med grusvei før vi får 2-3 km med asfalt og noe grusvei. Fra ca 17 km er det teknisk sti ca 5 km før man er ved Skjærssjøøen.

Fra Skjærssjøen er det grusvei frem til ca 30 km.

Opp fra Sognsvann er det ca 5 km teknisk sti til man kommer inn på skiløypene i Holmenkollen.

Herfra er det det 2-3 km med antaglig grusvei (er litt usikker på traseen her)

Fra Holmenkollen er det mest teksnisk sti frem til Tryvann

Fra Tryvann løp vi ca 5km mest i skiløype som vi antar er stort sett grusvei. 

I Sørkedalen var det ca 7 km blanding mellom asfalt og grus.

Fra ca 52 km var det grusvei ca 4 km med en del stigning.

Fra 56 til 60 km var det til å begynne med 2-3 km teknisk sti til man kom til grusvei.

Fra 60 km og frem til Lysaker var det småkuppert gruset sti.

Traseen Lysaker til Oslo har jeg løpt tidligere i motsatt retning. Her er det stort sett asfalt med noen partier med grus.

Kart fra turen ligger på Strava og Movescount under med brukernavn Ottar Røed. GPS klokka gikk tom for strøm et par km før Lysaker.

På vei mot Tryvann traff vi på en del snø. 

Påskemaraton Drammen

2. påskedag deltok jeg på Påskemaraton i Drammen. Løpet er en rundløype på 10.5 km som går langs begge sider av Drammenselva. Ca 1/3 på grus og resten på asfalt. Tok det som siste lengre tur på hardt tunderlag før snøen forsvinner i marka.

Klarte å løpe hele vegen og kom inn på 4:38:10. Løp siste runden raskere enn tredje.

Drammen Påskemaraton anbefales. Hyggelig arrangør og bra service. Fint også at løperne passerer startområde 2 ganger per runde.