På grunn av skader klarte jeg 4 korte ultra på under 50 km i 2017 samt bryte på Norseman og så vidt klare å gjennomføre Jar Julemaraton i 2018. Året 2019 åpnet med at jeg ikke klart cut-off etter 25 km i Transgrancanaria 65 km.
 |
| I mål på Verdens Ende. (bilde SMVE) |
Jeg ønsket derfor å delta på noe med romsligere cut-off tid. Soria Moria til Verdens Ende 50 miles har romslige tider. Ulempen er at løpet starter midt på natta og er på 83 km.
Jeg bestemte meg for å ta et par turer i traseen før jeg endelig bestemte meg og meldte meg på siste påmeldingsdag som var 28 aprl.
Første 22 km i traseen prøvde jeg ut 19 april og fikk vasset enkelte steder i optil halmeter snø.
Tok så en ny del av traseen frem til Barkåker 28 april.
Etter det tok jeg de siste delene av traseen 1 og 5 mai.
Lørdag kveld parkerte jeg bilen ved Sande stasjon hvor vi skulle bli plukket opp av SMVE. Jeg ble kjørt opp av Jorunn til starten i Hanekleiva som også er matstasjon for de som løper 100 miles. Jeg prøvde 100 miles for 2 år siden men måtte gi meg etter vel 10 mil.
Som vanlig ble vi tatt godt i mot av Mona og Einar som arrangerer SMVE samt Blefjells Beste.
Før start traff jeg også på Ragnild og Liv som jeg har løpt sammen med i tidligere løp. Starten går kl 12 på natten som er sperrefrist for de som løper 100 miles. Vi ble en gruppe på 5 som la oss bakerst i feltet. Foruten Liv og Ragnild var det Edna og Robert. Da vi gikk inn på stien i mørket ledet jeg an da jeg kjenner stien fra tidligere. Undervegs tok vi igjen ca 10 100 miles løpere.
Etterhvert ble det Robert og Ragnild som fulgte. Etter Orebergvannet løp Robert og Ragnild i fra meg, men jeg traff de igjen flere ganger under løpet. Jeg ble så løpende og gå mest alene i tidvis kalt regn frem til matstasjon hjemme hos Bjørg Marit som hadde satt opp matstasjon i stua.
Ble så løpende mest alene frem til jeg traff på Ragnild etter Tønsberg. Hun slet med navigering og ga seg dessverre like etterpå.
Mot Vrengen bro begynte jeg å bli dyktig sliten og vurderte å bryte. Ved matasjonen fikk jeg vite jeg hadde rikelig tid og valgte å fortsette. Klarte å holde tempoen oppe til det var ca 5 km igjen. Da jeg kom frem til stien av naturværnområde før Verdens Ende var jeg gått tom og hadde vonde ben. Ble heiet frem siste biten opp til vippefyret av Mona og Einar. Etter målgang ble jeg og Robert tatt hånd av Arild som kjørte oss til togstasjonen i Tønsberg.
Jeg har nå løpt igjennom hele traseen på SMVE. Løpet kan varmt anbefales både på grunn av arrangøren, men også på grunn av de flotte områdenw løpet går i.
