XREID 2015

Optimister før start

Oppladning før start

På årets XREID ble kollega Trond med som ultraløp debutant. Trond gjør ikke som de fleste andre og debuterer på ultraløp med en kortere distanse. Eneste erfaring fra lange løp tidligere er maraton på Telemarks Tøffaste på ca 5 timer.  Som Trond sier om XREID på 128 km: Null Stress!! Trond var også sikker på og nå toppen og plasserte bilnøklene i drop baggen som vi får på Gaustatoppen. Jeg er mer realistisk og plasserte mine bilnøkler i løpesekken.

Før start ble jeg stoppet av Anita Øy fra Kondis som førte til at jeg kom med i innslag i Kondis:

http://www.kondis.no/den-tredje-utgaven-av-xreid-hardangervidda-er-i-gang.5775683-127676.html

Vi tok bussen fra Gaustablikk fredag morgen. Etter god tid på start med forbredelser gikk startskuddet kl 12 ved Ustaoset. Starten gikk rett inn i en sti. Trond og jeg ventet ca 2 minutter før vi passerte startseilet som de siste. Vi la ut på første etappe mot Rauhelleren som er på ca 33 km (opprinnelig 35 km men første del på ca 2 km på grusveg ble droppet av arrangøren)

Begynnelsen av løpet var på ca 300 høydemetere på sti før terrenget flatet ut. Kneet som jeg var bekymret for (diagnose jumpers knee av fysioterrapaut etter ultraløpet ved Zugspitz for 2 uker siden) sa ifra i den første nedoverbakken. Kneet ble heldigvis ikke værre under resten av løpet. Etter noen km hadde Trond fortsatt mye energi og startet snøballkrig over et av de første feltene med snø.

Pakking ved Ustaoset

Rett før start

Etter å ha ligget sist de første km tok vi igjen 2 lag før vi traff på et team fra Sandeford. Disse to gikk vi litt sammen med før de dro ifra. Vi traff de igjen etter en stund da jeg fulgte feil sti til en hytte før jeg oppdaget at vi var utenfor GPS sporet. Teamet fra Sandeford hadde også feilløp og vi løp noen km sammen.

Løypa inn mot Rauhelleren var betraktlig mer teknisk og kuppert i forhold til XREID i 2014 da starten var på Dyranut. Før start var jeg bekymret for at cutoff tiden ville bli tøff og hadde regnet ut at vi burde være på Rauhelleren senest etter 7.5 timer. Vi kom til Rauhelleren etter 7 timer. Her fikk vi god serving av de som driver Rauhelleren før vi dro videre etter 13 minutters kort pause.

Etappen fra Rauhelleren til Mårbu er på 21 km. Etter at vi hadde fulgt samme trase 1.5 km tilbake til stikrysset tok vi av mot Mårbu. Etter noen km så vi at vi var på veg på feil sti i forhold til GPS sporet og krysset over til riktig sti. Denne stien viste det seg å være kronglete og de færreste på løpet fulgte denne stien. Like før stien slo seg sammen med hovedstien traff igjen team Sandefjord.

Akevitt pause

Vi traff så et par karer som teltet ved stien og som var på fisketur og som spanderte Akevitt.

På veg mot Mårbu gikk solen ned i strålende vær. Etter solnedgang dukket månen opp og vi var istand til å komme frem til Mårbu uten å ta frem hodelyktene. Ned mot Mårbu begynte Trond å slite litt med farten og ble liggende tidvis litt bak, men klarte og hente seg inn hver gang. Her kom det også komentarer på stikvalitet som ikke egner seg på trykk. På Mårbu hadde vi en kort stopp med nydelig gryterett og drikke servert av de som driver Mårbu hytta. Vi dro ut fra Mårbu etter nok en 13 minutters pause. Klokka var ca halv ett som var den tiden jeg hadde bergnet var seneste tiden ut fra Mårbu for å rekke cutoff ved Vemork.

Neste etappe var 21 km til Kalhovd. De neste timene gikk vi med hodelykt. Etterhvert kom også en lett tåke sigende. Noen km fra Mårbu hadde vi en litt vrien elvekryssing i mørket.

Kryssing av elv med team Sandefjord

På veg mot Mårbu

Etter at vi hadde kommet på høydedraget mot Kalhovd begynte det å lysne og tåka lettet i høyden. Her opplevde vi flott stemning med soloppgang.

Få km igjen til Kalhovd

Da vi var noen km fra Kalhovd kom Gaustatoppen til syne. I nedstigningen mot Kalhovd slet Trond med å holde følge. Vi kom inn til Kalhovd litt over 6. Jeg tok på tørre sokker og nye joggesko. Etter at jeg fikk i meg god varm mat fra Kalhovd og fyllt opp med Cola tok jeg frem staver fra drop baggen og begynte på neste etappe som var 11 km på grusvei. Trond hadde vonde ben og ga seg på Kalhovd. Som legen på stedet sa: Hvis du hadde bestemt deg for å fortsette så hadde jeg ikke latt deg få lov. Som ultraløp debutant imponerte Trond stort. Det var lite klaging undervegs, men jeg fikk høre at to 13 min pauser på 18 timer var i minste laget. Trond logget ca 75 km i tøft terreng før han ga seg.

Tronds føtter ved Kalhovd

Jeg gikk ut litt før halv syv og lå ca 30 min etter skjema. På de siste km på grusveg gikk jeg igjen sammen med team Sandeford. Etter 11 km med grusveg gikk vi inn på stien som fører til Heiberg hytta. Nå var klokka kvart på 9 og jeg lå 45 minutter etter skjema. Her tok vi også igjen to konkurrenter til slik at vi var 5 samlet. Like etterpå klarte jeg ikke å følge de 4 andre på den kronglete stien. Etter nærmere 4 km så jeg at jeg hadde altfor lav fart til å nå cutoff på Vemork etter 28 timer.

Jeg ringte sekretariatet i XREID om at jeg brøt og gikk samme sti tilbake for å bli plukket opp av siste bil av arrangøren som dro fra Kalhovd. Da jeg brøt var det ingen andre deltakere igjen i løypa. Jeg gjennomførte nesten 90 km før jeg ga meg etter 22 timer.

På Gaustblikk traff jeg igjen Trond med XREID caps som han hadde grini seg til fra arrangøren Her var også  kollega Stian som var kommet for å gå sammen med oss fra Vemork hvis vi kom så langt.

Takk til Trond for flott tur. Jeg hadde ikke klart å komme så langt jeg gjorde uten hyggelig selskap selv om ingen av oss var veldig snakkesalige på slutten av løpet.

Takk til XREID for flott arrangement. Denne gangen gikk det litt for tregt for å nå cutoff.

Hit kom vi aldri