Så var jeg klar for årets store mål XREID 2014. Etter velykket gjennomføring av Hoka Highland Fling Race i april ble jeg enig med Ragnhild og Sølvi i klubben om å slå følge i XREID. De er begge bedre form enn meg, mens jeg er bedre på kart, kompass og GPS.
Kom til Gaustablikk torsdag ettermiddag hvor jeg spiste middag med løpevenner før jeg gikk igang med å presse mest mulig ned i drop baggene.
På fredag morgen ble vi kjørt i buss til Dyranut hvor vi gjorde de siste forbredelser før start.
Like etter start slo jeg følge med Ragnild og Sølvi og vi lot resten av feltet løpe ifra oss.
 |
| 3 km etter starten (bilde av Olav Engen, publisert på www.kondis.no) |
Etter 6-7 km tok vi igjen de første. Derfra og frem til Rauhelleren traff vi på flere deltakere som vi holdt ca samme fart med. På Rauhelleren etter ca 30 km var det mat og drikkestasjon. Både her og senere matstasjoner ble vi møtt av fantastisk support.
Ut fra Mårbu holdt vi et gjevnt tempo for å prøve å nå lengst mulig før det ble mørkt. Etter den andre større elve kryssingen måtte vi ta frem hodelyktene. For å spare vekt samt at jeg regnet med at det ble få timer i mørket hadde jeg tatt med en liten hodelykt samt en annen lykt i reserve. Jentene som hadde bedre lykter løp derfor foran frem til Kalhovd. Neste gang kommer jeg til å velge å ta med bedre hodelykt.
Den siste skrenten ned mot mat stasjonen på Kalhovd skled jeg og fikk solid krampe i det ene benet. Brukte flere minutter på å komme meg ned til teltet.
Her hadde vi en lengre rast og jeg byttet ut Inov-8 212 terrengskoene med Altra sko og tørre sokker. Begynte å merke vannblemme i høyre lilletå og hæl.
Selv om det var nesten helt mørkt pakket vi vekk lyktene da de neste 30 km ville gå på grusvei.
Ragnhild var i best form å forsvant foran Sølvi og meg. Hun ble liggende en del hundre meter foran oss de neste par milene. Undervegs tok vi igjen noen konkurrenter.
Da det var igjen 15-20 km til Rjukan gikk jeg tom og jentene dro i fra meg. Spiste det jeg hadde av energi barer og brødskiver og drikke uten at dette hjalp. Her var jeg like ved å hoppe inn i en arrangørbil som passerte. Konkluderte med at fikk gå rolig ned til Rjukan før jeg brøt. I denne lange down perioden konkluderte jeg med at jeg aldri skulle delta på ultra mer.
På matstasjon i Rjukan plastret jeg bena og tok på meg nye joggesko. Bena var vonde og jeg følte meg utslitt. Bestemte meg for å gå et stykke opp i bakken og eventuelt snu. Var også usikker på om jeg var sistemann ut fra matstasjonen. Opp første stigningene protesterte kroppen og jeg måtte ta en vil for hver 100m.
Når det flatet ut ble jeg tatt igjen av en deltaker og klarte å følge med til legesjekken.
Her fikk jeg en etterlengtet vil i lavoen og traff igjen Sølvi og Ragnhild samt Hans Olav som var med fra Rjukan.
Det ble en lang tur opp steinrøysa. Etter at vi kom over kanten og nærmet oss foten av den siste kneika forsvant toppen i tåka. De siste meterene var kronglete før vi omsider gikk samlet over mål tiden 29:38
.jpg) |
| På veg opp steinrøysa (foto Hans Olav Stensli) |
.jpg) |
| I mål! (foto Hans Olav Stensli) |
.JPG)
.PNG)
