 |
| Ved start på Meloneras |
I 2015 var jeg med Transgrancanaria på 82 km og kom i mål like under makstiden på 22 timer.
Sist høst var jeg inne og sjekket hjemmesiden for jeg hadde planer om å delta igjen i 2017.
På hjemmesiden så jeg informasjon om en ny konkurranse som gikk over vel 4 dager og 265 km og 16500 høydemeter.
Det var kun 100 plasser og man måtte søke for å delta. Det sto at man blant annet burde ha erfaring over flere dagers konkurranse.
Hadde derfor ikke tro for at jeg ville være kvalifisert, men søkte for å finne ut evt hva som skulle til for å kunne være med et senere år.
Fikk overraskende svar noen dager senere at jeg var kvalifisert.
Fra i høst har jeg derfor trent mye langturer og mye bakker.
I romjula var jeg på Gran Canaria og trente en knapp uke i områder som jeg trodde kunne bli en del av traseen. Hvor vi skulle løpe fikk vi ikke vite før ca 2 uker før start.
Jeg dro nedover mandag 20 februar og ble hentet av Karne.
Tirsdag ble brukt til pakking og henting av startnummer.
 |
Pakking før løpet
|
På tirsdag leverte jeg også to dropbagger for matstasjon 2 og 4 og matstasjon 3.
Tirsdag kveld begynte en murrende tannverk som hadde begynt dagen før å bli mer plagsom. Jeg regnet med at dette var typiske startnerver og tok smertestillende før jeg la meg.
Onsdag morgen var tannverken verre og jeg gjorde noe jeg aldri tidligere har gjort og tok smertestillende før start.
Jeg startet med ny løpesekk som jeg hadde handlet av forhanlderen av Marathon Des Sables utstyr med to store drikkeflasker foran.
 |
Siste sjekk av utstyret før start på Meloneras
|
De første 39 km måtte gjennomføres fra Meloneras på sydkysten til første matstasjon i ca 1700m høyde. Vi hadde romslige 14 timer og 20 minutter og jeg startet rolig og lot resten av feltet løpe fra meg.
Holdt lenge øyekontakt med en fra Slovenia
Etter5-6 timer var tannverken plagsom og jeg måtte ta mer smertestillende.
Etter å ha kommet over et fjell på 1200m gikk det ned mot Tunte som ligger på 800m.
Jeg hadde med 3,5 liter drikke og fant ut at 1000 nye høydemetere og 7-8 km så ville kun en liter drikke som jeg hadde igjen bli for lite slik at jeg fikk kjøpt meg 1,5 liter vann fra en restaurant før jeg fortsatte på stien gikk ned i en bratt dal og snirklet meg inn mellom boliger før stien begynte å gå oppover mot en bratt fjellkjede.
Her var det elendig sti og jeg måtte bruke GPS aktivt for å finne stien oppover.
Da jeg nærmet meg den bratteste delen begynte det å regne og jeg så toppen innhyllet i tåke.
Jeg hadde fortsatt meget god tid og regnet med å ha 2-3 timer til gode på cutoff tiden.
Da jeg hadde kommet frem til der det begynte å bli bratt fikk jeg meg en overraskelse hvor stien gikk inn i et skar og det ble behov for å bruke begge hendene for å klatre. Enkelte steder var det vanskelig å finne stien. Jeg måtte ta frem hodelykten og slet med å følge GPS sporet som her var litt unøyaktig. Brukte lang tid på sleipt underlag inntil jeg kom til et punkt hvor jeg ikke fant stien videre.Jeg var da i 1500m høyde og hadde kun 300 høydemeter til toppen av skaret. Jeg slet en halvtime uten å finne stien. Da ble jeg oppringt av arrangøren som lurte på om jeg hadde problemer.
Ettersom jeg ikke fant frem videre og tannverken ikke ble bedre så endte det med at jeg snudde og gikk nedover igjen hvor jeg etterhvert ble møtt av folk fra arrangøren som hadde gått meg i møte.
Jeg ble kjørt til matstasjonen hvor jeg tok taxi ned til kysten igjen sammen med en Danske og Svrenske som også hadde gitt seg.
Arrangøren hadde gitt ut detaljerte kart som jeg ikke tidligere hadde hatt behov for da jeg brukte GPSen. Hadde jeg sjekket kartet hadde jeg sett at kartet viste at stien gikk ned hundre høydemeter før den gikk bratt opp til skaret.
Etter løpet endte jeg med tannlegebesøk, legebesøk og antibiotikatur før jeg dro hjem 3 dager tidligere enn planlagt.
