Sider

tirsdag 13. august 2019

Berghem Ultra Trail 130K 2019

Så tidligere i sommer at 130K løpet til Berghem Ultra var i ferd med å bli utsolgt. Selv om det er en lang distanse vurderte jeg muligheten til å fullføre som god på grunn av romslig slutt tid på 36 timer og relativt snill høydeprofil. Fortrengte at mye av traseen var myr samt at jeg hadde deltatt på 2 tidligere konkurranser som gale Fulvio arrangerte.

Tidligere i sommeren tok jeg et testrun på første del av traseen. Det var tørre forhold og jeg holdt meg tørr på bena i utrolige 15 km. Fant ut at løypa var tyngre enn ventet og var godt sliten da jeg bøyde av fra løypa etter ca 27 km for å ta raskeste veien tilbake til Gåsbu.

Etter å ha sjekket logget distanse så jeg at Fulvio hadde jukset med GPS sporet og at distansen antaglig var rundt 140 km.

Før start så jeg også at det var meldt regn, regn og regn.

Jeg hadde derfor ingen forhåpning om å gjennomføre løpet og droppet å parkere bilen ved mål. Parkerte likegodt ved start.
Optimist før start (Foto Fulvio Øksendal)
Dro tidlig hjemmefra og parkerte ved Gåsbu. Ble ønsket velkommen av Linda og Fulvio. Mens jeg gjorde meg klar begynte det å regne. Vi var 21 deltakere som startet opp bakken fra Gåsbu og var i løpet av kort tid kliss blaute.

Gjennomblaut kort tid etter start (Foto Fulvio Øksendal)

Ble liggende bakerst men åpnet hardere enn planlagt og klarte å holde øyekontakt med nest siste deltaker Jasmin Martin. Mistet henne av syne etter 4-5 km. Løp da alene til jeg nærmet meg føste elvekryssing etter ca 15 km.Var heldig å møte på Jasmin som hadde gått tilbake fra elva etter beskjed fra Fulvio med beskjed om å krysse ovenfor fossen. Jeg hadde GPS spor som viste kryssingen og vi tok alternativ rute og krysset elva hvor Fulvio ventet.

Kryssing av elva (Foto Fulvio Øksendal)

Kryssing av elva (Foto Fulvio Øksendal)

FEtterfylling av vann (foto Fulvio Øksendal)

 Holdt følge med Jasmin i store deler av løypa frem til vi nærmet oss Brumundkampen. Begynte å bli sliten og brukte en del tid opp til toppen hvor jeg stoppet og spiste. Derfra fulgte jeg sti frem til vel 40 km hvor et lite stykke av traseen fulgte grusveg. Nå var jeg våt, kald sliten og drittlei og bestemte meg for å bryte og gå ca 12 km tilbake til Gåsbu. Jeg informerte Fulvio og avtalte å plukke opp Jasmin ved Gåsbu som også hadde brutt. Brøt derfor før det som var målet som var å komme frem til drop punktetet etter ca 60 km.

Har nå deltatt i 3 konkurranser som Fulvio har arrangert som har enten vært vått, kalt og sleipt eller bratt.

Begynner å synes at Laz er en sympatisk fyr.

Takk likevel,  morsomt å delta i gale konkurranser som er self support og hyggelig atmosfære.

Er i tenkeboksen om jeg virkelig skal delta på Furuberget. Mye er sikkert glemt til da.




onsdag 24. juli 2019

Blefjells Beste 2019

Etter press fra kollegaer meldte jeg meg på Blefjells Beste. Jeg dro oppover fredag kveld og overnattet i bilen etter at jeg hadde pratet med TJ og deltakere han kjente.

TJ og Sindre før start (foto Ottar Røed)

Starten lørdag gikk i overskyet vær med tåke på de første toppene. Jeg hadde satt meg som mål å gjennomføre de første 18 km på under 4 timer. De første 4-5 km gikk greit under gode løpeforhold. Da klatringen begynte føltes bena tunge og alle konkurrenter lå foran untant Edna og Liv. Da jeg jobbet meg oppover på den første toppen ble jeg tatt igjen av Liv. På veg ned til krysset hvor løperne løper 57 eller 21 km fant jeg en GPS tracker som en av deltakerne hadde mistet. Etter 18 km hadde jeg brukt ca 4 timer og et kvarter. Jeg så dermed at jeg ikke ville klare maks tiden på 14 timer. Jeg ringte inn til Mona og rapporterte at jeg brøt og ville følge traseen til 21 km inn samt at jeg hadde funnet en tracker. Gikk deretter rolig inn til målområdet. Ble underveis tatt igjen av kollega Hannele som løp 21 km.

Kudos til TJ og Sindre som kom inn på 10:30 og 10:46!

Imponert over arrangementet til Mona og Einar som nå har blitt så populært at det settes begrensninger på antall deltakere.

søndag 7. juli 2019

Open water Horten Moss 2019

Jeg meldte meg på igjen Horten Moss for å prøve å gjennomføre for 5 gang. Dessverre har det blitt mindre svømming i forhold til i 2018 hvor jeg fikk lagt inn mange økter i et lokalt tjern hvor jeg trente for Norseman Extreme Triathlon.

Ved start Horten (foto Ottar Røed)
Fikk bange anelser i dagene før konkurransen da det var meldt mye vind. Dette ble ikke mindre etter prerace briefingen av Tom Remman dagen før. Min største frykt er bølger da jeg ikke er veldig sjøsterk. Tidligere har jeg klart å spy i en Norseman konkurranse og har vært nære på ved et par anledninger på Horten Moss.

Da jeg ankom Horten søndag morgen var det lite vind og tilsynelatende lite bølger. Da startskuddet gikk var det en del bølger som dessverre ble sterkere undervegs. Merket også tidlig at jeg hadde problemer med å holde riktig kurs i forhold til stakene vi skulle passere.

Bølgene minsket ikke og etter 1-1.5 timer spøy jeg. Etter det hadde jeg problemer med å crawle sammenhengene og måtte svømme bryst inne i mellom på grunn av kvalme. Samtidig svømte jeg med ansiktet rett inn i en brennmanet noe jeg kjente resten av turen. Jeg prøvde å holde god avstand fra Bastø fergen, men den kom plutselig tett inpå antaglig fordi den manøvrerte seg nord for en svømmer. Klarte etter det for en stund å holde god avstand.

På grunn av dårlig fremdrift på grunn av kvalme mistet jeg alle konkurrenter av syne. Selv om jeg sikter meg inn på Jeløya så viser det seg gang på gang at jeg ikke klarer å holde kurs. Den siste halvtimen begynte jeg også å bli litt kald. Loggingen på klokka viste 16 grader. Jeg endte til slutt syd for Bastø fergen før Tom Remman plukket meg opp. Han og to medhjelpere hadde det etterpå hektisk med å plukke opp flere svømmere til båten begynte å bli full. Redningsskøyta Elias kom til unsetning og vi ble mange ombord både ved at redningsskøyta plukket opp svømmere og at Tom Remman kom med flere deltakere som var blitt plukket opp. Til slutt ble vi fraktet inn til havna i Moss.

Takk for profesjonell hjelp fra Redningsselskapet. Har aldri vært om bord og ble imponert over hvordan de håndterte situasjon. En redningsskøyte til kom også med svømmere mot slutten.

Vinnertiden i år ble på ca 2 timer og 41 minutter som er nesten 40 minutter senere enn beste tiden.

Av 129 startende kom kun 50 til mål og 79 brøt.

Screendump av logget svømmerute med Suunto Ambit2 klokke.
Etter konkurransen sjekket jeg loggen på GPX klokka. Jeg svømte både med Suunto Ambit2 som jeg har brukt på open water tidligere samt Suunto 9. Ambit2 har jeg skrevet ut skjermdump fra se eget bilde. Suunto 9 viste kun 1.5 km og at jeg hele tiden lå nord for bastøfergen.

Har også sjekket GPS tracker fra arrangøren, men finner ingen log for mitt startnumme (104).

Takk for nok et bra arrangement som ble mer krevende enn forventet. Alle vi som ikke kom til mål ble hentet opp på en profesjonell måte.

torsdag 16. mai 2019

Soria Moria til Verdens Ende 2019



På grunn av skader klarte jeg 4 korte ultra på under 50 km i 2017 samt bryte på Norseman og så vidt klare å gjennomføre Jar Julemaraton i 2018. Året 2019 åpnet med at jeg ikke klart cut-off etter 25 km i Transgrancanaria 65 km.

I mål på Verdens Ende. (bilde SMVE)


Jeg ønsket derfor å delta på noe med romsligere cut-off tid. Soria Moria til Verdens Ende 50 miles har romslige tider. Ulempen er at løpet starter midt på natta og er på 83 km.

Jeg bestemte meg for å ta et par turer i traseen før jeg endelig bestemte meg og meldte meg på siste påmeldingsdag som var 28 aprl.

Første 22 km i traseen prøvde jeg ut 19 april og fikk vasset enkelte steder i optil halmeter snø.

Tok så en ny del av traseen frem til Barkåker 28 april.

Etter det tok jeg de siste delene av traseen 1 og 5 mai.

Lørdag kveld parkerte jeg bilen ved Sande stasjon hvor vi skulle bli plukket opp av SMVE. Jeg ble kjørt opp av Jorunn til starten i Hanekleiva som også er matstasjon for de som løper 100 miles. Jeg prøvde 100 miles for 2 år siden men måtte gi meg etter vel 10 mil.

Som vanlig ble vi tatt godt i mot av Mona og Einar som arrangerer SMVE samt Blefjells Beste.

Før start traff jeg også på Ragnild og Liv som jeg har løpt sammen med i tidligere løp. Starten går kl 12 på natten som er sperrefrist for de som løper 100 miles. Vi ble en gruppe på 5 som la oss bakerst i feltet. Foruten Liv og Ragnild var det Edna og Robert. Da vi gikk inn på stien i mørket ledet jeg an da jeg kjenner stien fra tidligere. Undervegs tok vi igjen ca 10 100 miles løpere.

Etterhvert ble det Robert og Ragnild som fulgte. Etter Orebergvannet løp Robert og Ragnild i fra meg, men jeg traff de igjen flere ganger under løpet. Jeg ble så løpende og gå mest alene i tidvis kalt regn frem til matstasjon hjemme hos Bjørg Marit som hadde satt opp matstasjon i stua.

Ble så løpende mest alene frem til jeg traff på Ragnild etter Tønsberg. Hun slet med navigering og ga seg dessverre like etterpå.

Mot Vrengen bro begynte jeg å bli dyktig sliten og vurderte å bryte. Ved matasjonen fikk jeg vite jeg hadde rikelig tid og valgte å fortsette. Klarte å holde tempoen oppe til det var ca 5 km igjen. Da jeg kom frem til stien av naturværnområde før Verdens Ende var jeg gått tom og hadde vonde ben. Ble heiet frem siste biten opp til vippefyret av Mona og Einar. Etter målgang ble jeg og Robert tatt hånd av Arild som kjørte oss til togstasjonen i Tønsberg.

Jeg har nå løpt igjennom hele traseen på SMVE. Løpet kan varmt anbefales både på grunn av arrangøren, men også på grunn av de flotte områdenw løpet går i.




søndag 3. mars 2019

Transgrancanaria 65 km Advanced

Høydeprofil og cut-off tider
Meldte meg på i høst på Transcrancanaria 65 km Advanced. Jeg var med på dette løpet for 4 år siden. Da var det på 85 km. De siste årene er traseen forkortet til 65 km.

Har som vanlig slitt med skader det siste året. Kneet som jeg skadet i mai 2018 blir gradvis bedre. Selv om det ikke har bitt så mye trening som jeg håpet hadde jeg håp om å komme like under maks tiden på 15 timer.

Gikk på en smell 3 uker før løpet med låsning i ryggen. Var på siste kiropraktorbehandling 5 dager før løpet.

Dro nedover tirsdag før løpet og tok en rolig 25 km innover ved Tauro med ca likt antall høydemeter for å se om ryggen ville klare konkurransen.

Dro tidlig lørdag morgen til Maspalomas for å rekke bussen innover til start kl 5:45. Starten går midt inn på øya så det var vel 2 timer i buss på svingete veger. Traff på Cato fra Lillehammer før vi gikk om bord i bussen.

Hørte av han at løpa var forlenget med vel 1 km sløyfe for å få spredning på feltet før man kom inn på sti.

Det viste seg at ekstra sløyfa var på 1,3 km med en del høydemeter. Passerte derfor start punktet etter nesten 12 min.

Etter kort tid kom vi inn på bratt sti hvor vi ble stående lenge i stillestående og sakte kø.

Etterhvert kom man igang med løping langs en åsrygg før man kom ned til Tejeda. Tok et rask spisepause før jeg løp ut 5 minutter før cut-off. Begynte her å få bange anelser om at jeg ville klare neste cut-off tid. Traseen fra Tejeda til Garanon løp jeg også for 4 år siden. Her er det 7-800 høydemeter og jeg prøvde å holde nok fart for å nå cut-off tid på 5 timer. Dette straffet seg etter rundt 20 km og jeg kom 26 minutter for sent til cut-off. Så etterpå at tilbakelagt distanse var 24,1 istedenfor 22,1. Uten ekstra sløyfe og kø hadde jeg hatt mulighet til så vidt å klare cut-off ved 24 km. Der jeg måtte gi meg hadde jeg en stigning på 15-1600m

Løpet er morsomt å delta på med god stemning og flott natur. Prøver antaglig igjen neste år