Telemarks Tøffaste har fulgt meg siden jeg traff Helge Reinholt i garderoben før mitt første terreng ultra i Vestfold Ultra challenge i 2012 da han delte ut informasjon om løpet som skulle gå året etter.
I år stilte jeg til start for fjerde gang og som to ganger tidligere stilte jeg optimistisk til start på 81 km.
For noen uker siden tok jeg turen ned og løp igjennom runde 2 på 37 km.
Før start hadde jeg som mål å komme inn til runding senest 8 timer etter start for å gå på runde 2.
Åpnet i reletivt godt tempo og hadde valgt å bruke staver.
Etter ca 9 km der løypa går over i våt sti lå jeg likt med 4-5 dansker som ble overrasket over våte norske myrer.
Jeg holdt greit følge med flere av dem over første toppen og nedover våt sti der jeg deretter ble løpt ifra dem og et par andre løpere (Jonny og Enid)?
Etter kupert sti var det hyggelig å komme til matasjonen hvor jeg ble kjent igjen fra tidligere løp.
På veg opp til Hjasufsknatten ble jeg tatt igjen av antatt siste deltaker Kristian Waalen som viste seg å bo bare 3 km unna på Tranby.
Vi holdt følge det meste av stigningen før har dro ifra slik at jeg ble liggende sist. Jeg tok nesten igjen Jonny og Enid ved toppen og senere 5 dansker over de siste myrene før vi komm inn på traktorvegen igjen.
Ved siste drikkestasjon lå jeg ca 15 minutter etter neste deltaker.
Jeg tok det rolig ned til mål i flott vær og fikk se Ingunn? på veg ut etter vending da jeg kom inn på stadion.
Jeg hadde spart krefter og kunne ha begynt på runde 2 hvis jeg hadde hatt noe bedre tid. Valgte derfor å stoppe etter 43 km på tiden 8:30:00. Kroppen kjentes relativt bra ut men regnet med at arrangøren måtte ha ventet 1-2 timer etter nest siste deltaker hvis jeg skulle fortsette. Jeg har ikke gitt opp håpet om en gang å fullføre full distanse.
Takk nok en gang til Helge & Co for bra arrangement!
mandag 4. september 2017
tirsdag 15. august 2017
Hof Toppers 46 km Ultra 2017
Etter å ha stilt opp i 3 ultra løp uten å komme i mål så langt i år meldte jeg meg på Hof Toppers 46 km.
Vi var 22 til start og løypa startet med en del km med gjevnt oppover på grusveg. Som vanlig havnet jeg sist i feltet ved start. Tok snart igjen en løper som jeg jeg lå foran de neste 10 km. Han tok meg igjen før vi kom til første matstasjon hvor vi løp sammen opp til høyeste toppen på ca 600m. Jeg ble løpt ifra ned fra første toppen. Heldigvis lå det en del løpere bak meg på 75 km distansen slik at jeg ikke bli liggende sist.
Etter en del km med utforbakke på grus kom vi frem til første asfalt strekket i Eidsfoss. Et par km etter Eidsfoss var det opp til neste topp. Etter denne toppen var det en del km asfalt før neste avstikker var til et vann på 300m. Undervegs til toppen så jeg at konkurrentene dro ifra og at jeg bare hadde et par løpere på 75 km bak meg. Etter 7-8 km mest på småkuppert asfalt var jeg fremme ved siste drikkestasjon før siste toppen. Opp mot toppen ble jeg tatt igjen av nok en 75 km løper.
Etter siste toppen ble jeg tatt igjen av Tone fra klubben som løp fra meg 3 km fra mål. Knappe 1 km fra mål tok jeg igjen en konkurrent.
Jeg kom inn på 7:38:42 som var godt under maks tiden på 9 timer.
Selv om løpet hadde mer asfalt og grusvei etter min smak så likte jeg arrangementet med avstikkere til flere opper hvor jeg traff konkurrenter undervegs. Veldig bra service med matstasjoner ved hver avstikker. Løpet anbefales
Vi var 22 til start og løypa startet med en del km med gjevnt oppover på grusveg. Som vanlig havnet jeg sist i feltet ved start. Tok snart igjen en løper som jeg jeg lå foran de neste 10 km. Han tok meg igjen før vi kom til første matstasjon hvor vi løp sammen opp til høyeste toppen på ca 600m. Jeg ble løpt ifra ned fra første toppen. Heldigvis lå det en del løpere bak meg på 75 km distansen slik at jeg ikke bli liggende sist.
Etter en del km med utforbakke på grus kom vi frem til første asfalt strekket i Eidsfoss. Et par km etter Eidsfoss var det opp til neste topp. Etter denne toppen var det en del km asfalt før neste avstikker var til et vann på 300m. Undervegs til toppen så jeg at konkurrentene dro ifra og at jeg bare hadde et par løpere på 75 km bak meg. Etter 7-8 km mest på småkuppert asfalt var jeg fremme ved siste drikkestasjon før siste toppen. Opp mot toppen ble jeg tatt igjen av nok en 75 km løper.
Etter siste toppen ble jeg tatt igjen av Tone fra klubben som løp fra meg 3 km fra mål. Knappe 1 km fra mål tok jeg igjen en konkurrent.
Jeg kom inn på 7:38:42 som var godt under maks tiden på 9 timer.
Selv om løpet hadde mer asfalt og grusvei etter min smak så likte jeg arrangementet med avstikkere til flere opper hvor jeg traff konkurrenter undervegs. Veldig bra service med matstasjoner ved hver avstikker. Løpet anbefales
tirsdag 11. juli 2017
Hornindal Rundt 2017
Starten gikk i lett regn med et felt på ca 400 deltakere for hel og halv distanse.
Etter 3-4 km på asfalt og grusveg begynte en bratt sti som førte opp i 800 meters høyde og tåke før deg gikk bratt ned til en grusveg som vi fultgte frem til et vendepunkt før vi snudde med lett løping til en gård.
Ved gården starten en nesten sammenhengende stigning på 1000 meter. Siste delen av denne stigningen gikk på snø i tåke til toppen på vel 1300m
Fra denne høyden var det bratt nedover i en megen våt og sleip sti som tok mye på beina.
Etter en del nedover ble det en ny bakke med påfølgende sleip nedoverbakke og vending ved en hytte over et elvefar med glatte stener.
Etter en noe lettere nedoverbakke og litt grusvei gikk man i en ny bratt bakke. På dette tidspunktet hadde jeg fortsatt håp om å passere halvegs på 12 timer noe som ville være 1 time før cutoff tiden på 13 timer.
Den siste bakken var bratt og kronglete og jeg endte etterhvert halvegs på 12:43 som gav meg for dårlig tid til å ha et realistisk håp om å klare neste cutoff på 19 timer.
Valgte derfor å bryte halvegs å få registrert fullført løp på 38 km.
Dette var min første deltakelse i Hornindal rundt som anbefales på grunn av velorganisert arrangement med hyggelige arrangører.
fredag 2. juni 2017
Soria Moria til Verdens Ende 2017
 |
| Ved starten dagen før løpet |
Før løpet lastet jeg opp traseen og gjennom mange turer i vår var jeg igjennom løypa nesten ned til Tønsberg.
Da traseen ble justert før løpet var jeg innom å sjekket endringene med sykkel og løping frem til ca 100 km i løpet.
Før løpet satte jeg meg som mål å nå Drammen etter 8 timer og Hanekleiva etter 16 timer.
Jeg benyttet meg av tilbudet om mat og rimelig overnatting på Soria Moria Hotell.
Jeg hadde en hyggelig kveld med arrangørene og noen av deltakerne og var med ut etter middagen for å sette opp vimpler.
Etter en god natt søvn stilte jeg til start sammen med 17 andre startende.
Som vanlig forsvant alle konkurrenter etter ca 2 km.
Været var varmt og jeg passet på å drikke ofte. Etter ca 15 km var jeg innom første drikke og matstasjon som var den lokale Coop Extra butikken.
Etter nye nye 17km i varierende terreng var jeg innom Kiwi på Lierskogen før traseen gikk inn I Kjekstadmarka før man fulgte en sti ned til trafikert veg mot Drammen.
Før start hadde jeg bestemt meg for å spare bena på asfalten og gikk raskt 6 km på asfalt til jeg passerte Drammensbrua etter 8:20.
Etter et besøk på Shellstasjonen tok jeg frem stavene før den bratte stigningen opp mot Konnerud.
Etter en del lett terreng fra Konnerud til Andorsrud begynte stigningene opp mot 500m på sti og grusvei.
Da jeg skulle inn på stien mot Montebello tok jeg frem hodelykta. Hadde da tro på å nå Hanekleiva (78 km) til kl 2 på natta, dvs innen 16 timer. Garmin GPS viste for mange km i forhold til traseen på lommekjent og det viste seg da at det ble 4 km lenger enn planlagt.
Fotografen på løpet møtte med 3-4 km før Hanekleiva og jeg fikk hyggelig følge frem til matstasjonen.
Da jeg kom til matastasjonen var det fortsatt masse mat og jeg valgte pasta med buljong og supllerte med litt sjokolade før jeg fortsatte etter ca 10 minutter. Jeg gikk ut fra matstasjonen 16:40 etter start noe som var 20 minutter før cutoff.
Jeg viste da at dette gikk for tregt, men hadde ikke noe mer fornuftig å gjøre enn å fortsette da jeg ikke hadde noen til å hente meg før morgenen etter.
Etter 4-5 km stigning til Hvittingen var jeg ganske tom og hadde en lengre spisepause.
Bena begynte å bli såre og det gikk tregt i nedoverbakkene til Orebergvannet.
Etter lett sti frem til Island og kryssing av E18 var jeg trøtt og satte meg ned og småduppet en 15 minutter før jeg prøvde å ringe de som skulle hente meg.
Da ingen svarte fortsatte jeg videre inn på en grusveg og fortsatte ca 10 km kom frem til neste asfaltveg.
Det største hinderet for å fortsette var to småtær som begynte å bli vonde med vannblemmer.
Da jeg stoppet hadde jeg vært ute i vel 24 timer og tilbakelagt 100km. Jeg regnet med at jeg ville kommet frem 3-4 timer for sent hvis jeg fortsatte. Da var det igjen ca 9 km til matstasjonen ved Hengsrød.
Jringte etter Alexander som kom å hentet meg før vi dro til Verdens ende for å hente tøy.
Takk til Mona og Einar for kjempearrangement. Anbefales på det varmeste. Håper det blir arrangement til neste år også.
 |
| Så langt kom jeg |
søndag 26. februar 2017
Transgrancanaria 2017
 |
| Ved start på Meloneras |
I 2015 var jeg med Transgrancanaria på 82 km og kom i mål like under makstiden på 22 timer.
Sist høst var jeg inne og sjekket hjemmesiden for jeg hadde planer om å delta igjen i 2017.
På hjemmesiden så jeg informasjon om en ny konkurranse som gikk over vel 4 dager og 265 km og 16500 høydemeter.
Det var kun 100 plasser og man måtte søke for å delta. Det sto at man blant annet burde ha erfaring over flere dagers konkurranse.
Hadde derfor ikke tro for at jeg ville være kvalifisert, men søkte for å finne ut evt hva som skulle til for å kunne være med et senere år.
Fikk overraskende svar noen dager senere at jeg var kvalifisert.
Fra i høst har jeg derfor trent mye langturer og mye bakker.
I romjula var jeg på Gran Canaria og trente en knapp uke i områder som jeg trodde kunne bli en del av traseen. Hvor vi skulle løpe fikk vi ikke vite før ca 2 uker før start.
Jeg dro nedover mandag 20 februar og ble hentet av Karne.
Tirsdag ble brukt til pakking og henting av startnummer.
 |
| Pakking før løpet |
På tirsdag leverte jeg også to dropbagger for matstasjon 2 og 4 og matstasjon 3.
Tirsdag kveld begynte en murrende tannverk som hadde begynt dagen før å bli mer plagsom. Jeg regnet med at dette var typiske startnerver og tok smertestillende før jeg la meg.
Onsdag morgen var tannverken verre og jeg gjorde noe jeg aldri tidligere har gjort og tok smertestillende før start.
Jeg startet med ny løpesekk som jeg hadde handlet av forhanlderen av Marathon Des Sables utstyr med to store drikkeflasker foran.
 |
| Siste sjekk av utstyret før start på Meloneras |
De første 39 km måtte gjennomføres fra Meloneras på sydkysten til første matstasjon i ca 1700m høyde. Vi hadde romslige 14 timer og 20 minutter og jeg startet rolig og lot resten av feltet løpe fra meg.
Holdt lenge øyekontakt med en fra Slovenia
Etter5-6 timer var tannverken plagsom og jeg måtte ta mer smertestillende.
Etter å ha kommet over et fjell på 1200m gikk det ned mot Tunte som ligger på 800m.
Jeg hadde med 3,5 liter drikke og fant ut at 1000 nye høydemetere og 7-8 km så ville kun en liter drikke som jeg hadde igjen bli for lite slik at jeg fikk kjøpt meg 1,5 liter vann fra en restaurant før jeg fortsatte på stien gikk ned i en bratt dal og snirklet meg inn mellom boliger før stien begynte å gå oppover mot en bratt fjellkjede.
Her var det elendig sti og jeg måtte bruke GPS aktivt for å finne stien oppover.
Da jeg nærmet meg den bratteste delen begynte det å regne og jeg så toppen innhyllet i tåke.
Jeg hadde fortsatt meget god tid og regnet med å ha 2-3 timer til gode på cutoff tiden.
Da jeg hadde kommet frem til der det begynte å bli bratt fikk jeg meg en overraskelse hvor stien gikk inn i et skar og det ble behov for å bruke begge hendene for å klatre. Enkelte steder var det vanskelig å finne stien. Jeg måtte ta frem hodelykten og slet med å følge GPS sporet som her var litt unøyaktig. Brukte lang tid på sleipt underlag inntil jeg kom til et punkt hvor jeg ikke fant stien videre.Jeg var da i 1500m høyde og hadde kun 300 høydemeter til toppen av skaret. Jeg slet en halvtime uten å finne stien. Da ble jeg oppringt av arrangøren som lurte på om jeg hadde problemer.
Ettersom jeg ikke fant frem videre og tannverken ikke ble bedre så endte det med at jeg snudde og gikk nedover igjen hvor jeg etterhvert ble møtt av folk fra arrangøren som hadde gått meg i møte.
Jeg ble kjørt til matstasjonen hvor jeg tok taxi ned til kysten igjen sammen med en Danske og Svrenske som også hadde gitt seg.
Arrangøren hadde gitt ut detaljerte kart som jeg ikke tidligere hadde hatt behov for da jeg brukte GPSen. Hadde jeg sjekket kartet hadde jeg sett at kartet viste at stien gikk ned hundre høydemeter før den gikk bratt opp til skaret.
Etter løpet endte jeg med tannlegebesøk, legebesøk og antibiotikatur før jeg dro hjem 3 dager tidligere enn planlagt.
onsdag 28. desember 2016
Champagne Ultra 2016
Dro til Sessvoldmoen tidlig søndag 18 desember for å delta for tredje gang.
Årets løype var forkortet til 5,3 km og antall rundet økt til 8.
I år hadde man fjernet muligheten for tidlig start noe som førte til maks tid på 7,5 timer.
Løypa var for det meste bar, men med noen glatte ispartier. Stilte derfor med piggsko.
Det var 72 deltakere til start og jeg havnet tidlig blant de 5-6 siste.
På hver runding ble vi tatt godt i mot med varmt drikke og vafler.
Runde ble tregere etterhvert og ved start av siste runde hadde jeg bare en bak meg.
Siste runden var tung og jeg klarte å beregne tiden bra slik at jeg kom inn 2,5 minutter før maks tiden.
Minuttet bak kom sistemann mann i mål.
Takk for bra arrangement til Olav og gjengen.
Årets løype var forkortet til 5,3 km og antall rundet økt til 8.
I år hadde man fjernet muligheten for tidlig start noe som førte til maks tid på 7,5 timer.
Løypa var for det meste bar, men med noen glatte ispartier. Stilte derfor med piggsko.
Det var 72 deltakere til start og jeg havnet tidlig blant de 5-6 siste.
På hver runding ble vi tatt godt i mot med varmt drikke og vafler.
Runde ble tregere etterhvert og ved start av siste runde hadde jeg bare en bak meg.
Siste runden var tung og jeg klarte å beregne tiden bra slik at jeg kom inn 2,5 minutter før maks tiden.
Minuttet bak kom sistemann mann i mål.
Takk for bra arrangement til Olav og gjengen.
søndag 2. oktober 2016
Nordmarka Ultra Challenge 2016
Meldte meg på 100 km Nordmarka Ultra Challenge i vår like før det ble fullt. Konkurransen hadde bare plass til 30 deltakere. På grunn av skader tidligere hadde jeg tidligere bestemt meg for å ikke delta. Da arrangøren endret retningen på løpet fra Mylla til Skar fant jeg ut at jeg kunne delta og følge løypa intil jeg så jeg ikke ville klare maksimaltiden og så ta raskeste veg til mål.
Konkurransen er uten support undervegs og man må ha med seg all mat selv og fylle etter drikke i bekker og vann. Det er også kun lov å navigere etter kart og kompass.
Jeg tok toget til Grua stasjon og ringte der på taxi som kom ved 6 tiden. Samtidig traff jeg på 2 andre deltakere slik at vi delte taxi. Den ene var Liv Lystad som jeg kom til å løpe sammen med senere.
Må Mylla fikk vi utdelt GPS trackere av Jannicke og startet i mørket kl 8 på fredag kveld.
Hadde som mål og prøve å henge med de siste i feltet for å lette navigeringen i mørket.
De 16 andre deltakerne hadde større tempo en meg og jeg måtte slippe de gradvis i bakkene opp fra start hvor jeg så lyktene foran meg forsvinne mer og mer.
Etter knapp en km tok jeg igjen 2 andre deltakere. Den ene forsvant igjen snart, mens jeg holdt følge med Liv Lystad som hadde en hodelykt som hadde sluttet å virke og som løp med en dårlig lykt.
Etter knapp en km var jeg allere våt på beina og de fleste km vi løp i mørket var på dårlige stier med tidvis gjørme og myr.
Den første utfordringen med navigeringen kom allerede ved vel 1 km ved en hytte hvor vi kom litt til venstre og brukte 1 minutt på å finne tilbake til stien.
De neste km til vi kom til Kollern hadde vi kun mindre feilløpinger, men vi brukte en del tid til å finne blåmerkingen slik at det gikk sent.
Ved kolleren da vi letet etter merking videre klarte jeg å rote det til slik at vi løp samme sti tilbake ca 1 km før vi snudde og løp tilbake.
Videre gikk det greit med løpingen ned til Tverrsjøstallen hvor det var noen etterlengtede km på grusveg før vi tok fatt på en kronglete sti over Pershusfjellet og løypa gikk greit å følge til vi nærmet oss Simmerdammen. Her fant jeg ikke stikrysset av elva og vi gikk ca en km for langt nord før vi snudde. Vi hadde så problemer med å finne rett sti på Simmerdammen Tursithytte. Videre gikk det greit til Ugla og Spålsberget.
Nå var det blitt lyst og jeg ba Liv fortsette videre da hun gikk fortere enn meg. Jeg gikk frem til Spålssætra før jeg tok frem kartet for å finne raskeste veg ned til Skar. Ble litt overrasket da jeg så avstanden til mål og kalkulerte det til ca 30 km. La meste av ruten på frusvei. Tok det rolig med pauser undervegs og kom til Skar ca kl 18. Jeg hadde da vært ute i 22 timer og tilbakelagt kun 66 km.
Takk til Jannicke for at hun hvert år arrangere et hardt ultra terrengløp uten GPS og løypemerking.
Konkurransen er uten support undervegs og man må ha med seg all mat selv og fylle etter drikke i bekker og vann. Det er også kun lov å navigere etter kart og kompass.
Jeg tok toget til Grua stasjon og ringte der på taxi som kom ved 6 tiden. Samtidig traff jeg på 2 andre deltakere slik at vi delte taxi. Den ene var Liv Lystad som jeg kom til å løpe sammen med senere.
Må Mylla fikk vi utdelt GPS trackere av Jannicke og startet i mørket kl 8 på fredag kveld.
Hadde som mål og prøve å henge med de siste i feltet for å lette navigeringen i mørket.
De 16 andre deltakerne hadde større tempo en meg og jeg måtte slippe de gradvis i bakkene opp fra start hvor jeg så lyktene foran meg forsvinne mer og mer.
Etter knapp en km tok jeg igjen 2 andre deltakere. Den ene forsvant igjen snart, mens jeg holdt følge med Liv Lystad som hadde en hodelykt som hadde sluttet å virke og som løp med en dårlig lykt.
Etter knapp en km var jeg allere våt på beina og de fleste km vi løp i mørket var på dårlige stier med tidvis gjørme og myr.
Den første utfordringen med navigeringen kom allerede ved vel 1 km ved en hytte hvor vi kom litt til venstre og brukte 1 minutt på å finne tilbake til stien.
De neste km til vi kom til Kollern hadde vi kun mindre feilløpinger, men vi brukte en del tid til å finne blåmerkingen slik at det gikk sent.
Ved kolleren da vi letet etter merking videre klarte jeg å rote det til slik at vi løp samme sti tilbake ca 1 km før vi snudde og løp tilbake.
Videre gikk det greit med løpingen ned til Tverrsjøstallen hvor det var noen etterlengtede km på grusveg før vi tok fatt på en kronglete sti over Pershusfjellet og løypa gikk greit å følge til vi nærmet oss Simmerdammen. Her fant jeg ikke stikrysset av elva og vi gikk ca en km for langt nord før vi snudde. Vi hadde så problemer med å finne rett sti på Simmerdammen Tursithytte. Videre gikk det greit til Ugla og Spålsberget.
Nå var det blitt lyst og jeg ba Liv fortsette videre da hun gikk fortere enn meg. Jeg gikk frem til Spålssætra før jeg tok frem kartet for å finne raskeste veg ned til Skar. Ble litt overrasket da jeg så avstanden til mål og kalkulerte det til ca 30 km. La meste av ruten på frusvei. Tok det rolig med pauser undervegs og kom til Skar ca kl 18. Jeg hadde da vært ute i 22 timer og tilbakelagt kun 66 km.
Takk til Jannicke for at hun hvert år arrangere et hardt ultra terrengløp uten GPS og løypemerking.
Abonner på:
Innlegg (Atom)